Ytringsfrihet og kritikk av ytringer

Merker meg at debatter om ytringsfrihet går i mange tråder… indirekte. Og støyer ned andre viktige debatter. Som f.eks. mange debatter i etterkant av drapet på journaliser i satiretidsskriftet Charlie Hebdo. Der man blander retten til å publisere potensielt sårende, støtende, blasfemiske eller nedsettende ord og tegninger med den eventuelt sårede sin rett til trusler og vold… til og med drap. En kobling som etter min forståelse er total avsporing og tenderer til å legitimere volden. Men det er ikke hovedtema her (introduserte herved min egen «red herring»)…

Det synes også som mange ikke innser at med ytringsfrihet følger det naturlig en konfrontasjon… mellom den som ytrer og den som er uenig i ytringen. Når jeg ytrer noe andre er uenig i, eller til og med mener jeg ikke burde ytret i det hele tatt fordi det oppleves støtende, usant, dårlig timet mv., har de all mulig rette til å uttrykke at jeg ikke burde ha ytret dette. Det innskrenker ikke min ytringsfrihet, slik noen synes å mene. Heller ikke om jeg trues er min ytringsfrihet tatt fra meg. Men, om de som truer har politisk lovgivende og/eller «utøvende» makt på vegne av myndigheter, blir min ytringsfrihet satt til side, og myndigheter kan med lov i hånd true meg til taushet. Men motsigelser, skarp kritikk eller også meninger om at jeg burde latt være å uttrykke meg, reduserer ikke min ytringsfrihet. Men kanskje min ytringsfrimodighet?

Heller ikke er det slik at, til tross for de grufulle hendelser i Paris, islamister som truer frittalende individer og medier som benytter seg av sin ytringsfrihet, truer ytringsfriheten i seg selv. Det er de, som gjennom lovgivning vil begrense vår rett til å hevde våre meninger, som truer ytringsfriheten. Når krefter, enten de er ideologisk, religiøst, politisk eller anti-religiøst motivert, tar til orde for gjennom lov å forby ytringer som ikke er i overensstemmelse med deres overbevisning eller oppfatning om hensikt eller nytte, utfordres ytringsfriheten. Og altså ikke når noen uttrykker sterk misnøye med mine ytringer.

Slik sett frykter jeg at vi har mer å frykte fra oss selv og våre egne enn fra ekstremister… når det kommer til fare for å redusere ytringsfriheten. Men motsigelser og skarpe mot-ytringer er altså ikke et uttrykk for manglende respekt for ytringsfrihet.Kanskje tvert i mot.